Masada, 20 november 2008.

Masada, kong Herodes' palass vest for Dødehavet, står oppført på UNESCOs Herigtage liste.Masada var den siste festingen jødiske frihetskjempere stod igjen med mot den romerske hærmaskinen. De tragiske hendelsene ved Masada hvor forsvarerne begikk selvmord, mot å gå i romersk fangenskap, står i dag som et nasjonalt ikon og som et symbol på jøders kamp for friheten. Heller død, enn ufri og slave.
Jødiske soldater avlegger løfte på at Masada aldri mer skal falle.

Fjellmasivet ligger 450 moh. like ved Dødehavets strender, mellom En Gedi og Sodoma. 650 m langt 300 m bredt, Opp hit måtte alt bringes, vann, byggematriale, mat, våpen. Kong Herodes er kjent for sine bygg, men selv var han her bare 1, max 2 ganger.


Christian hadde leid bil til oss, en kjekk liten Chevrolet. På veien fra French Hill, Jerusalem, paserte vi kjente steder som Jeriko, Sodoma og Qumran. Et goldt og karrig landskap. Beduinene bor i disse områdene, og man kan undre seg hva de lever av.


Taubanen løftet oss opp på platået og sparte oss for mye slit. Linda likte ikke dette, og serverte sannheten at datt hun ned ville hun slå seg i all evighet. Det var en nervøs stille liten vodlabu som satte seg ned i gondolen. Når den satte seg i bevegelse, "dette kommer vi aldri fra med livet i behold".
Ikke rart hun var redd, kablene som holdt oss opp var bare 52 millimeter, og vi var ca 80 mennesker ombord, noen riktig store amerikanere også.


Det nordre palass er en 30 meter høy bygning i tre høyder. Utrolig flott må det ha vært når det stod i all sin prakt. Matkammer, vannsisterner, oppholdsrom, bad,den eldste synagogen som er funnet i Israel.
Herodes er kjent som bygningsmann, men også som en notorisk paranoid konge. Han drap de fleste av sine sønner og kona, redd for makten.


Christian med sin dronning.

I ruinene etter Herodes møtte me ein heil skuleklasse fra Karmel. Bestemor blei omringa og alle ville bli tatt bilder av ilag med henne. Festlige, friske ungdommar...Kunne mest tru de gjekk på Lundeneset :)




Men aller mest var dei begeistra for Cikkan...heilt betatt. Da han reiste seg og skulle gå, sa ei av dei: "I love you" og så fekk ho lov å ta eit bilde av han. Festlig.Dei var så skjønne.



DADDLER......... :)